TV-serien Bert (1994)

Victoria Kielland

– Fan va ful du e

Åtte nakne bryst, ni gutter, en rød høyhalsa genser.

Ni gutter i sjette klasse sitter på benken utenfor helsesøster og venter på å bli ropt inn, Nicke, Torleif, Bert og Åke sitter tett i tett, beina vipper urolig opp og ned, vasken drypper og ingen av dem lager en lyd. Vasken drypper, gåsehuden ligger i nupper langs armene, små dun over haka, små dun over brystet, åtte gutter sitter i bar overkropp utenfor helsesøster, en med rød genser. En skygge fyller døråpningen, den legger seg innover rommet, Klimpen står der i døråpningen og holder skinnjakka over hodet, hvit og blek, han slenger jakka i hodet på gutten nærmest døra før han presser seg ned mellom Bert og Åke, de ni guttene stirrer fremfor seg, rett ned i gulvet, Bert sitter der mellom åtte nakne bryst med sin røde høyhalsa genser, knærne rister opp og ned og Klimpen ser på Bert, dråpene fra krana lager gjenklang gjennom hele den tomme gangen, – Bert-skärt, fan va ful du e, Klimpen stirrer på Bert, før han lener seg over ham og tar brillene til Torleif og plasserer dem på nesa, – Brillor! Jag ger mig fan på at du får brillor i dag! Klimpen lirker fingeren innenfor linningen på boksershortsen til Åke, og titter ned, – Inte en chans, farsan är optiker, svarer Bert. Klimpen fnyser og slipper shortsen til Åke, han lener seg forbi Bert, presser armen over Torleif, helt bort til Nicke, og river tak i bananen hans og plasserer den foran skrittet, – BALLA BALLA BALLA. Kolla! Egons största balle! Aronsson, gutten med skinnjakka over hodet, nærmest døra, først i køen, sukker og legger hodet i hendene, Berts voiceover glir inn over lydsporet, – Ibland är det skönt att inte heta Aronsson till efternamn. Døra til helsesøster går opp, Aronsson er førstemann inn.

Avsnittet over er et sammendrag av episoden «Den ohyggligt fule», hentet fra den første dvd-en i Bert-serien som kom i 1999: Berts röjiga rockliv. I denne episoden skal Bert skal til helsesøster. Hele klassen skal dit, alle skal sjekkes og Klimpen er unektelig et rasshøl. Et nullhue. Et hvileløst ubehag: Fan va ful du e, ordene trekker nedover gangen, hjertet hamrer innenfor det røde bomullsstoffet, den genseren skal ikke av før den må.

Bert ble sendt på SVT hver lørdag kveld fra oktober til desember i 1994, og tok utgangspunkt i Berts dagbok, en bokserie på 10 bøker skrevet mellom 1987 og 1994 av Anders Jacobsson og Sören Olsson. Bert Ljung er 13 år. Hans beste venn er Åke. Bert og Åke spiller i bandet He-man Hunters sammen med Nicke, Thorleif og Lill-Erik. Berts far er optiker, moren hans er bussjåfør, mormor gir ham en bibel i fødseldagsgave hvert eneste år. Bert Ljung er 13 år og Bert skriver dagbok. Bert skriver mye om jenter. Og Bert blir ofte forelska, han er egentlig forelska hele tiden. Bert vil kline. Bert vil hångla. Han vil hångla med Rebecka, Nadja, Emma, Paulina og Emilia. Med varierende hell går han gjennom hverdagen motivert av klining, ikke så ulikt resten av oss. Bert forelsker seg i tide og utide, kroppen er varm og forelskelsene ligger der og flimrer foran øynene hans, de ligger langt oppe i halsen, hver eneste dag, kvisene popper ut, sommerfuglvingene kiler og halsen snører seg sammen, jo mer forelska Bert blir, jo vanskeligere blir det, med Åke, med bandet, med mamma og pappa. Hver morgen står Bert foran speilet og drømmer om selvtillit og sangstemme, han synger cowboysanger på leirskole, han spiller rockegitar i rockeband, han er høyt og lavt, han kliner, han trues på livet av Dödgrävarn. Han kliner for livet. Han blir sammen med Paulina og tvinges av Paulinas rånebrødre til å skrike til jentene på fortauet mens bilen raser forbi: Visa pattarna! Berts liv drives lenger og lenger ut mot spissen, helt ut til kanten der hormonene skriker og kvisene pumper, forelskelsen er overalt, den er rød og Lill-Babs synger av hjertens lyst på introsporet der Bert står og ser på seg selv i speilet, han svaier med hoftene og peker på seg selv: Älskade ängel. Du är sann. Älskade ängel, du är en man. 

Men på et tidspunkt blir alt svart, Klimpen er overalt, ingen slipper unna, han tvinger seg med i Heman Hunters og BALLA BALLA BALLA kupper hele palasset. Alt håp forsvinner og armene legger seg tett inntil kroppen. Bert og Åke vakler, livet er snudd, forsterkeren har mistet strøm, det er for mye spytt i blokkfløyta til Torleif, Klimpen tar over bandet og Heman Hunters står på randen til sammenbrudd. Langsomt, med små korte skritt, lister den optimistiske optikeren seg ut av brillebutikken, Torleif tømmer fløyta for spytt, og lyset skrus på igjen, på mirakuløst vis klarer Berts far å overbevise Klimpen til å tro at Heman Hunters er et danseband. Sommerhimmelen ligger lys over Öreskoga. Håpet kiler under tunga. Og den kvelden smeller det i døra til øvingslokalet til Heman Hunters, og gjennom hele byen kan man høre Klimpens ekko, de tykke ordene som danser seg nedover gata: BALLA BALLA BALLA.

Min anbefaling er altså denne svenske tv-serien fra 1994. Det kan ikke understrekes nok, det pipler ut av hele mitt hjerte, av hele min kropp, og tro meg når jeg sier det, dette er en felles erfaring for de som gikk inn i puberteten og aldri kom ut igjen. Med enkelte episoder som «Min älskling du är som en tulpan» og «Fega pojkar får ibland kyssa vackra flickor» er den like lengselsfull og melankolsk som den er sprengkåt og vakker. – Bert-skärt, fan va ful du e, Klimpens ekko er overalt, et sørgelig minne om tenåra, og kanskje er det nostalgien som prater etter det ferske møte med NRK-produksjonen SKAM, men primærdriftene er de samme, selv etter så mange år, det er de samme mekanismene, den samme forelskelsen og den samme hormonbetingede urettferdigheten vi vil oppleve gjennom hele vårt voksne liv. Derfor trenger vi Bert, jeg trenger ham, fordi, som så ofte med gode SVT-produksjoner, håndterer han de eksistensielle krisene. For selv om krisen ligger som en klam hånd i nakken, står Bert der rett opp og ned foran speilet og nynner for seg selv: Älskade ängel. Du är sann. Bert vrikker på hoftene, han svaier underlivet i takt med ordene til Lill-Babs: Älskade ängel, du är en man. Bert ser på seg selv i speilet og ser det selvsagte: Du är stor och stark och snygg. Hos dig så är jag trygg. För du är min, älskade ängel. Bara min. Älskade ängel.

Du är min. 

Først publisert i Wuxia nr 1-2, 2016